blogg.no » Desiré -

Back in black, som verdens beste scooterkjører.

Hei!

Nå har jeg hatt pause fra bloggen i rundt 3 måneder. Det er egentlig fordi jeg har en del og gjøre og da er ikke bloggen første prioritet, men nå skal jeg prøve å skrive litt igjen!

Jeg vil egentlig starte innlegget med én setning; Ikke kjær scooter når det snør!
Ja, du gjettet det. Det gjorde jeg. "Herregud" tenker du sikkert nå, men ja, jeg hadde faktisk en veldig god grunn!
Du skjønner, når jeg kjørte til jobb på fredag var det ikke et snøfnugg å se.. Men! når jeg skulle hjem derimot, var det lagt seg en 10 cm kanskje. 
Så prøvde jeg å ringe mamma og pappa, men ingen tok telefonen. Sur som jeg ble glemte jeg at jeg bare kunne ringt mormor. 
Så, jeg bestemte meg for at jeg kunne kjøre hjem. Jeg ringte Truls og sa det, og han sa (og jeg siterer) "Det går bra, bare kjør forsiktig!". DUST, He he. 
Jeg hørte på han jeg og tenke at det kom til å gå bra så lenge jeg kjørte i sporene som andre biler allerede hadde kjørt opp. 
Det gikk fint helt til jeg kom til siste svingen inn på veien hjem. Der var det nemlig ingen spor og jeg tryna som f. 
Nå ler du, det er jeg relativt sikker på. Men! Det farlige med det hele var at jeg holdt på å bli påkjørt. Jeg fikk akkurat dyttet meg litt mot fortauet og bilen svingte febrilsk forbi. Tror han ble ganske redd, gjett hva jeg ble.
Jeg var i sjokk og kjørte med beina i bakken de siste 200 meterne og gråt litt. 

Moralen i historien er; ikke kjør når det er snø! Tro meg ! :p 
vespascooters+ kopiav07030409hemsedal083  = crashscooter



Klem fra meg !

Drake - Best I Evah Had

Sannheten om foreldrene mine -

I den siste tiden har jeg fått så utrolig stor respekt for foreldrene mine. Før så brydde jeg meg nesten ikke og tok ikke 5 øre for å lyve for dem. Nå i det siste som jeg har tenkt mye på de virkelige viktige tingene i livet har jeg forstått hvor mye de faktisk betyr for meg. Hvor mange offer de har gjort for meg, og hvor mye av dritten min de har taklet.
Jeg har skjønt hvor glad jeg faktisk er i dem og har vært hele tiden. 

Dette kommer kanskje av alle barnefilmene av meg jeg har sett i det siste, hvor det tryggeste stedet på jorda var pappa eller mammas fang. 
Eller kanskje det kommer av realitychecken jeg har fått de siste månedene om hvor likegyldig jeg har vært i forhold til deres kjærlighet for meg. 

Når jeg ser på barnefilmene kan jeg ikke fatte hvor mye stygt jeg har gjort mot og sakt til dem. De har aldri fortjent det. De har alltid gjort ALT for at jeg skulle være glad. Så lenge det gjorde meg glad, gjorde de alt for meg, koste hva det koste vil.
Jeg har tatt dem for gitt, og trodd at jeg kunne gjøre hva jeg ville mot dem.
Sånn vil jeg ikke være lenger, og sånn er jeg ikke lenger.

Tusen takk for alt dere har gjort for meg. Dere gjør altfor mye for meg, men dere skal vite at det blir så utrolig høyt satt pris på. Takk for at dere er akkuratt de dere er. Ville aldri hatt noen andre enn dere, det finnes ikke bedre foreldre enn dere.

Jeg har lært å sette pris på foreldrene mine igjen. Det er ikke så vanskelig heller. Bare en klem fra meg gjør at de forstår hvor høyt jeg elsker dem. Sett pris på dine også, fordi jeg har skjønt at alt de har lært meg opp til å bli og oppføre meg har vært riktig. Slik jeg trodde jeg ville være var ikke riktig, det var deres vei som var riktig for meg, og det visste de fra begynnelsen av. 

Jeg er så utrolig, fantastisk, ubeskrivelig glad i foreldrene mine. Og hvis jeg blir halvparten av foreldrene de er, vil barna mine bli de lykkeligste i hele verden.

n67652070357069436684


Klem fra Desiré

Video 4 -

video:mov00256

Her er meg 11 måneder gammel. Bader og koser meg med søsteren min :)

Video 3 -

video:mov00257

Her er jeg 2 måneder gammel. Blid og fornøyd :)

Video 2 -

video:mov00260

Her er jeg som synger: Vi har ei tulle med øyne blå. ♥

Video 1 -

video:mov00261

Her har du meg som synger for mamma og pappa og gamle hunden vår, Zico.
Oppvokst i kristen familie så gikk mye av sånne barnesanger.
Her synger jeg: Se min kjole, Jesus' soldat, Her kommer Jesus og en ting jeg ikke kan navnet på :)♥

Hva hvis det er for sent å si unnskyld -

Jeg tror noen ganger i livet at man kan oppleve ting som setter seg dypt inn i tankene.
Ting som man ikke kan tilgi eller glemme. Ihvertfall ikke før det har gått mange år.
Ihvertfall hvis man ikke har fått ut sinne eller tristhet for hva man har opplevd.
Jeg har snakket med så mange mennesker som ikke kan slippe fra seg vonde ting i livet.
Hatet blir som en orm som spiser deg opp innenifra, hat kan drive en person, hat kan knekke en person.
En kan hate noen så mye at man bare begynner å gråte, eller at det er det eneste en tenker på natt og dag.

Jeg mener at hvis et menneske har blitt utsatt for noe veldig vondt over lengre tid av et annet menneske kan dette føre til overdådig hat som kan knekke en.

Men, hva hvis det ene mennesket sier unnskyld for det vonde en har gjort? Hva om det som har skjedd er for vondt til å tilgi, hva skjer da? Hva hvis når de sier unnskyld vokser det bare mer hat, fordi de tror de bare kan si unnskyld som om ingenting har hendt og du bare skal tilgi fordi du er for svak til å stille opp for deg selv? Hva om du har så mye hat at du til slutt blir svak? Hva hender da?

Noen ganger er ikke "unnskyld" bra nok. "Unnskyld" tar ikke vekk smerten en har blitt utsatt for. Selvfølgelig burde man jo tilgi, men noen mennesker fortjener faktisk ikke å tilgis med en gang. Ihvertfall ikke før en er klar for å tilgi. Noen ganger kommer "unnskyldet" for sent også. Noen ganger sier man rett og slett unnskyld for sent.

Dette innlegget skriver jeg bare fordi jeg har snakket med så mange mennesker i det siste om forskjellige problemer og vansker både jeg og de har hatt ,og vil gjerne snakke rundt mange av de ordentlige vanskelige spørsmålene i livet.

Jeg mener ikke alltid at det "alltid er to sider av samme sak". Det er ikke sant.
Hva med mobbeofre? Er det to sider av den saken der kanskje? Barn som sitter alene fra de kommer på skolen til de drar. Barn som ikke gjør annet i timene enn å slite med å prøve å holde igjen gråten. Barn som mener at helvete er skolen. Når man må miste mange skoledager fordi man er så psykisk knekt at man ikke orker engang å se seg i speilet. Er det to sider av den saken der? Blir faktisk det vonde som har blitt gjort med det barnet bedre av at mobberne forteller "sin versjon"? Det er ingen "annen versjon" når det menneske er ondskapsfullt. Når et menneske går inn for å gjøre livet surt for noen andre.

Kan man virkelig gjøre noe så vondt mot noen andre at man fortjener å være alene? Uten å ha NOEN.
Det er sånne ting jeg ikke forstår. Noen jeg kjenner veldig godt har opplevd dette. Heldigvis hadde hun en kjæreste hun kunne dra til når hun trodde hun ikke klarte mer av livet, som hun kunne dra til istedenfor å være på skolen.
Og hvis disse menneskene hadde prøvd å si unnskyld, ville jeg bare lukket ørene mine hvis jeg var henne.
Jeg ville sagt at jeg aldri ville ha noe med disse menneskene å gjøre, jeg ville sagt at jeg ikke er interessert i å høre på et eneste ord som spys ut av de stygge kjeftene deres. Jeg hadde blitt kvalm. Jeg hadde aldri vært interessert i å engang inrømme at jeg kjente slike mennesker.

Jenter kan være så utrolig ondskapsfulle. Etter at jeg har hørt så mange historier om mobbing, og ser hva det gjør med mennesker, vil jeg aldri aldri aldri gjøre noe lignenede mot noen.
Jeg mener.. Tenk det, å sitte alene på sin egen lille pult nedest i klasserommet i et halvt år, og kanskje lenger.
Uten å ha noen å være på gruppe med, uten noen som snakket til deg. Tenk når du forbinder skolen med det å være i helvete. At det gjør så vondt at når du kommer hjem er det eneste du klarer å gjøre å gråte. Når noen er så slemme mot deg at tilogmed lærere kommer bort til deg og sier "Vi ser hvor slemme de har vært mot deg, du må ikke la dem knekke deg, du er for god for det, du er et fantastisk menneske uansett hva de prøver å få deg til å tro du er".
Tenk å være så ondskapsfulle at tilogmed lærere har sett det.

Hva skal du si da, når du kommer hjem med en tåre i øyekroken. Hvordan forklarer du til familien din, som elsker deg høyest av alle, at noen har knekt deg så mye psykisk og at du har fått så mange dager fravær pga det. Hvordan skal en mor kunne takle å sitte å høre på sin egen datter fortelle at hun ikke ønsker å leve mer fordi hun er helt alene i hele verden og at uansett hvor mange mennesker som er rundt henne føler hun seg ensom. Hvordan skal en mor kunne takle å se barnet sitt lide på den måten der?  På en mest vonde måten som finnes.. Å være helt alene i hele verden.

Hvis du har opplevd noe lignende som hun jeg kjenner må du huske på et par ting:
1. Det er fler mennesker som elsker deg høyere enn livet enn du tror.
2. Ting som ikke dreper deg gjør deg sterkere.
3. Dette er ikke din feil, det er ingenting i veien med deg! Du er et fantastisk menneske uansett hva de sier!
4. DU ER IKKE ALENE. Det finnes mange mennesker det går ann å prate meg, du kan tilogmed prate med meg uansett om du kjenner meg eller ikke, jeg vil bare du skal vite at du er ikke alene i verden, du har mennesker rundt deg som elsker deg.
5. Menneskene som gjør dette mot deg er ingenting verdt! INGENTING, og de sliter med å være så patetiske som de er.
6. Mennesker som tror de er overlegne andre mennesker er faktisk de som er underlegne.
7. Når denne vonde perioden er over vil du se hvor mye du har lært og vokst av det. Du vil klare deg fordi du blir så sterk at du ALDRI vil la noen tråkke på deg igjen.
8. En dag vil du være så utrolig lykkelig, fordi du vet så godt hvem av dere som vil klare seg best i livet. Onde mennesker er IKKE NOE å spare på, og etterhvert vil folk hate dem for det de har gjort mot deg.

Etter hun jeg kjenner fortalte sin historie er det så utrolig mange som går og prater dritt om de som var slemme mot henne. Jeg tror heller ikke disse jentene er klar over hvor mye stygt de har fått på seg i det siste etter hun jeg kjenner endelig tok mot til seg og fortalte alle hvor ondskapsfulle de hadde vært.

Det er så mye vondt i verden at jeg skammer meg over å være menneske. Og jeg skammer meg over å kjenne mennesker som er så kalde, kyniske, ONDSKAPSFULLE og harde som sten at de kan gjøre ting som dette.
Jeg blir rett og slett flau over å være menneske, men mest av alt, skammer jeg meg over å tenke på at jeg en gang var venner med jenter som dette.

Kjære jenter -

Hvis jeg noen ganger er på nettby og bare snoker litt rundt på profilene til folk får jeg ofte litt vondt inne i meg.
Selvsikre jenter som legger ut bilder imens de poserer får hets så det holder.
Mange av disse jentene er veldig vakre og får urettferdige kommentarer bare fordi de bevisst har dratt toppen litt ned med tanke på at de er stolt av det de har.

Jeg er fullt klar over at noen av disse jentene er EKSTREMT USIKRE på seg selv, og det er derfor de legger ut disse bildene, får å få ros av kroppen deres slik at de kan bygge opp selvtillit. La dem bygge opp den selvtilliten, vær så snill. De trenger den så sårt vidre i livet.

Jeg er også fullt klar over at det er eldre menn med dårlige intensjoner som kan finne frem til disse bildene osv. Men da mener jeg at så lenge disse jentene er klar over det og konsekvensene til disse bildene, så sier jeg: LEGG UT.
Er du stolt av det du har, vis det frem!

Mange av disse jentene blir kalt stygge av andre jenter. De er da vel ikke stygge bare fordi de har på singlet på bildet istedenfor ullgenser med høy hals.  Dere er ikke noe bedre enn dem selvom dere ikke tar bilde av kløft, så slutt å tro at dere er det!
Jeg mener, kom igjen jenter. Vi sliter nok med selvtilliten som det er! Med modelljenter over alt! Kan dere ikke vær så snill la de jentene som faktisk har et snev av selvtillit være ifred? LÆR AV DEM isteden for å dømme dem! Vær så snill!
Dere er patetiske! La jentene leve sitt eget liv! Det har vel ikke noe med dere å gjøre? Livet DITT blir vel ikke påvirket av at en totalt ukjent jente legger ut et utfordrene bilde på nett? Skjerp dere.
La dem lære av sine egne feil. Når de plutselig får en grisete mann på døra er det dems problem, ikke deres, ikke sant?

Jeg sier absolutt ikke noe vondt mot disse jentene som slenger ut disse kommentarene.
Jeg bare skjønner ikke at dere gidder, disse jentene kommer til å fortsette å legge ut sånne bilder selvom du sier hun er løs eller stygg. Du bare ødelegger selvtilliten hennes, og det syns ikke jeg er noe kult.
La dem være i fred, vær "the bigger person" og la det gå sin gang. De vokser snart opp fra fjortisstadiet. Jeg var sånn selv, og jeg fikk SJELDEN stygge kommentarer, og jeg har vokst fra det nå!
Dere bare bruker opp dyrebar tid på å ødelegge selvfølelsen til et annet menneske. Dere vet selv dere er for gode for det. HUSK at jeg ikke mener noe vondt med dette innlegget!

Hva syns dere?  Syns dere de med bildene legger opp til det ,eller at de som kommenterer er urettferdige? Eller kanskje en blanding av begge deler?

Klem fra Desiré

Et siste farvel -

Det værste i livet må være å ta farvel med noen. Ihvertfall når det er farvel for alltid.
Det kan være derfor jeg har hatt så mange mareritt i det siste som omhandler å miste noen man er glad i.

I dag var jeg vitne til en som måtte ta farvel for alltid, en som måtte senke sine egne forreldres kister ned i jorden.
Jeg kan ikke tenke meg en smerten. Det er en ting jeg ikke kan forstå før jeg opplever det selv.
Det er på dager som disse jeg forstår at livet ikke er noen dans på roser, det er på dager som disse at jeg skjønner vi må igjennom mye vondt.
Idag så jeg det vondeste en kan oppleve.


Dagen idag er en trist dag, for idag måtte noen si farvel til det kjæreste de hadde. En far, en mor, en datter, en sønn, en tante, en onkel, en søster, en bror, en svigerinne og en svoger. Alikevel er de så sterke. Jeg beundrer dere. Og jeg beundrer spesielt han som mistet sine dypt elskede foreldre.
DU er en sterk person, en fantastisk gutt. Vi er alle glad i deg og her for deg.

Selvom du har tatt farvel, vil kanskje ikke det si det samme som at du ikke ser dem igjen en dag. De bor fortsatt i hjertet ditt. De ville kun det beste for deg, og det vil de enda.

Klem fra Desiré

Kjære alle dere -

Jeg VET dette innlegget er personlig, men dette vil jeg dele med hele verden.

Jeg vil bare takke alle venne mine for at de er den de er. Dere er fantastiske.
Takk for at du er den du er Truls, du vet ikke hvor mye du betyr for meg. Du vet ikke hvor glad jeg er for at jeg møtte deg. Du vil aldri kunne forstå at du er det beste som har hendt meg, og uten deg = ingen meg.
Takk for at du er den du er Malene, du er den beste, og du er den beste venninne ei jente kan ha, takk for at jeg kan kalle deg min bestevenn!
Og Andrea, du skal ha en kjempe stor takk. Du er et sterkt menneske, og jeg er heldig som kan kalle deg min venn. Du har hjulpet meg mer enn du aner, du er bare helt fantastisk!

Tusen takk alle dere som bare er så fantastiske mennesker. Takk for smilene dere gir meg, meldingene dere sender meg. Dere vet ikke hvor mye det betyr for meg at dere tenker for meg. Takk til de som bare er så snille og gode mennesker. Det er mennesker som dere som gjør denne verden bedre å leve i.

Dere skjønner, jeg bare er så takknemlig for alt jeg har om dagen. Jeg vil aldri mer ta noe for gitt. De jeg er glad i, de skal jeg ta vare på. Jeg har det så bra om dagen og det er takket være alle dere som er snille mot meg.
Dere har gjort meg til et bedre menneske, dere har gjort meg til den jeg vil være.

Alle dere som bare utveskler smil med meg, dere vet ikke hvor glad dere gjør meg.
JEG ER SÅ GLAD I DERE ALLE SAMMEN.

Klem fra Desiré

Øs pøs regnvær -

Neste sommer, den må vi glede oss til. Tydeligvis ble det ikke mer sommer på oss i år. 2 uker med tropevarme og resten øs pøs.
Men, vi skal ikke klage for mye altså! Er mye man kan gjøre når det regner som man ikke kan når det er sol fordi vi må "nyte sola", hehe. Selvfølgelig ville jeg helst hatt sol, jeg er tross alt veldig strandmenneske, men nå har jeg en unnskyldning til å sitte inne (haha).  Kose meg under teppe med tv-kontroll i den ene hånden og varm drikke i den andre. Regn kan være kjempe nyttig til tider det, med tanke på hvor tørt det var en stund, men vi skal jo ikke druknes heller. Jeg syns lyn og torden kan være fint å se på det, men ikke når jeg kjører hjem på scooter og ser lyn imens jeg hører torden samtidig og tenker at det er "meg neste".
Jeg har nok å gjøre, jeg føler nesten at jeg avslår å være med på ting hele tiden, så at det hadde vært sol hadde bare gjort saken værre, fordi da måtte jeg jo ha funnet tid til å ligge i sola i tillegg.

i50459697287662Man kan tilogmed skrive enkle og effektive beskjeder i doggen! :)

Nei, hvem bryr seg vel om sola er borte, så lenge du er glad og sola skinner i hjertet ditt er det ikke noe problem.
Jeg gidder ikke banne når jeg ser skyer lenger, og jeg gidder ikke irritere meg over det. Jeg kommer til å få nok solskinnsdager resten av livet, så hvis jeg bare fikk 2 uker sommeren 2009 så.. So be it! Livet er for kort til å bry seg om været! :) (Selvom jeg skulle gjort mye for bare én dag til med volleyball og kos).

Det jeg egentlig prøver å si er at det både er positive og negative ting med regnvær (mest negativt), og at ferie er ferie uansett vær. Vi må bare prøve å gjøre det beste ut av det! Det er nok av morsomme ting, hvem trenger vel sol? ;)
Nå slipper jeg ivhertfall å bekymre meg over å se bra ut i bikini, nå kan jeg ligge i the snuggle corner i sofan med is og kosebukse. Og hvis ikke det er verdt det i bytte mot litt sol, så veit ikke jeg!

Klem fra Desiré

:D -

Jeg tror egentlig aldri jeg har hatt det så bra som jeg har det nå.
Jeg føler at alle brikker har funnet sin rette plass og jeg er nå akkuratt den jeg vil være. Jeg er så ferdig med å være 17 år og oppføre med som om jeg skulle vært 14. Nå har jeg endelig klart og vokse opp.
Nå har jeg så mange mennesker rundt meg jeg er så glad i, og jeg har alt jeg trenger. Endelig smiler livet til meg!

Jeg vet dette innlegget kan bli litt personlig, men jeg vil så gjerne dele det med hele verden hvor glad jeg er!
Jeg kan ikke beskrive det. Å bli jenta til Truls og bli bestevennine med Malene er det beste som har hendt meg, og nå har jeg endelig fått tilbake kontakten med ei som en gang betydde alt for meg.
Nå er jeg akkuratt den jeg vil være, og akkuratt den jeg trodde jeg var.
Etter jeg fikk kjæreste og nye venner har jeg lært og vokst så utrolig mye. Jeg er ikke avhengi av noen lenger, og ingen skal få lov til å tråkke på meg.

Jeg har brukt så mye av livet mitt på å tro jeg er så mye bedre enn alle andre, og være nedsettende mot folk som ikke var "bra nok". Jeg mener, hva gir meg rett til å snakke stygt om et annet menneske?
Hvis jeg går på gaten med nesa i sky og tror jeg er så mye bedre enn menneskene rundt meg, så er det faktisk jeg som er den underlegne. Jeg som har blitt snakket så mye stygt om selv, også gjorde jeg det samme mot andre? Jeg mener, hvem er det som gjør sånn? Jeg er da ikke bedre enn noen andre, og ingen er noe bedre enn meg.
Jeg har bare fått livet skikkelig slengt opp i trynet, og det er det beste som har hendt meg.
Jeg har ALDRI vært så glad som jeg er nå, nå er jeg endelig den jeg trodde jeg var.
Jeg har gjort så mye dumt som jeg ikke skjønner, og når jeg tenker på det nå så føler jeg at det er en annen person som har gjort de tingene her.

Jeg har bare fått en så sinnsykt stor virkelighetssjekk, og jeg vil nå være den jeg var før jeg lot meg selv bli fylt med dritt.
Jeg har begynt på nytt.

Jeg vil bruke dette innlegget til å si UNNSKYLD TIL ALLE JEG KAN HA SÅRET DET SISTE ÅRET. Jeg angrer på så mye jeg har sagt og gjort. Hvis noen vil prate med meg om ting jeg har gjort som har påvirket dem, vil jeg gjerne at dere kontakter meg. Fra nå av skal jeg aldri mer være feig. Hvis jeg har noe imot noen, skal jeg ta det opp med den personen det gjelder, ikke blande alle andre inn i det med å baksnakke personen det gjelder når jeg innerst inne er altfor feig til å si det face to face til den personen. Det har jeg lovt meg selv, og hvis det er ét løfte jeg skal holde, så er det det løftet.

Og hvis noen i Holmestrand her gjør noe dumt eller driter seg ut sier jeg bare: Hva faen har det med meg å gjøre? Det har vel ikke noe innvirkning i mitt liv om "hun og hun" kler seg sånn, eller har ligget med "den og den" gutten. Hva gagner det meg å snakke dritt om andre? Nei det skal jeg si det, det gagner meg INGENTING. Og det gagner ikke noe mer for deg enn det gjorde for meg. Jeg er så ferdig med å streve etter å bli likt, og at det var det eneste som betydde noe for meg. Jeg var så redd for å bli mislikt at jeg hadde så feil verdier, men vet du hva? JEG ER IKKE REDD LENGER. Det er faktisk JEG som er den viktigste personen i livet MITT. Men jeg hadde ikke vært der jeg er nå hvis jeg ikke hadde vært den jeg var. Nå er jeg endelig fri fra alt, nå skal jeg leve.

Jeg sier ikke det at livet mitt er fullkomment nå, og at jeg er voksen og smart og bla bla bla.
Det eneste jeg sier er at jeg er så ferdig med å være 14 år i hodet, jeg er snart 18 år. Nå er det på tide å vokse opp, og skille mellom rett og galt, og kunne skille mellom hva som er viktig og uviktig for meg.

Jeg beklager virkelig at dette innlegget ble så personlig. Jeg vil bare at folk skal vite at jeg er ikke den samme lenger, og for første gang på en lang stund, er jeg ordentlig lykkelig.

truls Og en ting til: Jeg elsker deg Truls, og jeg vil at hele verden skal vite det.



Klem fra Desiré

Jeg vil ha en liten hund -

Jeg og Truls satt og så på hunder på finn.no her om dagen. Og så utrolig mange pene hunder det er!
Jeg har hatt Golden Retriever nå hele livet mitt, og så døde Toya i fjor. Men selvfølgelig, ingen ny hund kan erstatte min gamle gode Toya, det er jo tross alt ingen andre hunder som er akkuratt som det hun var.

Når jeg var liten så jeg på en barnefilm som het "Balto". Det er om en sledehund som redder mennesker osv. Etter den filmen har jeg alltid ønsket meg en Sibirsk Husky hund. De er så utrolig nydelige, og er visst veldig snille.
Så det ble jo til at jeg og truls søkte på denne rasen på finn.no.
Der så jeg verdens fineste Husky som skulle gis bort pga. at eieren skulle flytte. Det var en guttehund, og den var allerede voksen. Den hadde et grønt øye og et blått øye, noe som gav den særpreg, og jeg visste med en gang at dette var min spesielle lille hjerteknuser.
Dessverre bor hunden oppe ved Finnmark og jeg har ingen mulighet til å verken hente den eller beholde den. Det eneste negative med den var at den ikke likte barn så godt fordi barn hadde plaget han som liten.
Men hallo, hadde jeg vært hund og blitt plaget av barn hadde ikke jeg likt barn heller! Hehe.

Truls har ihvertfall lovet meg en sånn hund når vi flytter sammen og kan ha et stabilt hjem for hunden. SOM jeg gleder meg! Tusen takk for at du deler hundeønsket mitt, Truls!

Sibirsk Husky er bare like nydelig som valp som den er voksen (helst litt landhåret når den er voksen), og det har jeg aldri syns om et eneste dyr.
Jeg gleder meg til en dag å finne en hund som kan være min hjertevenn.

dvanstoreymainfullminiaturesiberianhuskysiberian20huskyart
siberian20huskysiberianhusky7weeksold2Se så nydelige de er, tenke jeg skulle legge ut litt bilder slik at dere fikk se. Gjerne kommenter om hva dere syns om hunden, men hver så snill og hold stygge kommentarer for deg selv, du ser jo like godt som meg hvor vakre de er, hehe ;) Kanskje jeg også skal ha en Golden for å bevare minnene om de nydelige hundene jeg har hatt.
Det var lurt!

Klem fra Desiré

Drømmeferie -

Her sitter jeg da og drømmer meg helt bort av tanken på sydenferie. Er det fler enn meg som elsker syden?
Hvite strender, blått hav, kraftig sol, palmer, nattliv og et luksuriøst hotell med et varmt og deilig basseng.
Aah, jeg blir helt vill av tanken! Alt i utlandet er så ukjent og spennende! Det beste som finnes er å dra til et land for første gang. Alle luktene, varmen som slår deg i ansiktet, alle de rare menneskene! Ja, bare for å nevne noe!
Jeg syns alt med varme land er magisk, det er så avslappende og jeg kommer hjem til Norge uten en eneste bekymring.
uten navnJeg elsker alle typer ferier. Charterferie, storbyferie.. You name it. Så lenge det innebærer å dra til et ukjent sted.
Men jeg er spesielt glad i strandferie. Ligge på stranden/ ved bassenget hele dagen uten å sende en tanke til de der hjemme. Livet stopper nesten for en stund, tiden står stille, og du har ikke en eneste bekymring i verden.  Å gå ut på kvelden rød i kinnene og i sandaler, imens ukjente lukter og musikk tar tak i deg.. Det er en helt utrolig følelse.

Grunnen til at jeg skriver dette her, er fordi jeg og Truls planlegger å dra til Ibiza neste år. Tenk så deilig, og så mange personligheter man møter der ute og alt er bare fryd og gammen!
Ja det mener jeg, jeg mener at når man er i syden så er faktisk livet en dans på roser. Jeg har også lyst til å ta med min vakre Malene.

Hva slags ferie liker dere? Ikke sant det er gøy med utland? :)

Klem fra Desiré

Skolestart -

Tenkte jeg bare skulle skrive litt om hvordan jeg syns det er så gå på skole, og begynne på et nytt semester.

Tenk at nå har jeg gått på skole i hele 11 år!
Jeg syns nesten det er litt utrolig. Samme prosedyre hver dag, samme pulten hver dag, samme stolen hver dag, samme menneskene hver dag.

Jeg husker før når alle syns de var så kule når de sa at de hatet skolen. Hehe, selvfølgelig var jo jeg slik også.
Men nå som jeg har blitt eldre skjønner jeg hvor mye jeg hadde gått slipp av hvis jeg ikke hadde gått på skolen.
Jeg mener, hvordan i all verden skulle jeg skaffet meg venner da?
Og skolen var så trygt, et sted man gikk hver dag, og visste at man alltid hadde noe å gjøre.
Selvfølgelig var det ikke noe gøy da, det er jo forsåvidt ikke noe gøy enda, men det er jo litt betryggende å vite at du skal til et sted hvor du vet hvem alle er.

Nå begynner jeg på mitt andre år på vidregående. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gleder meg, og nei, jeg er ikke interessert i hva slags "spennende år" jeg begir meg ut på. Men jeg vet at jeg må, jeg vet jeg skal og jeg vet hvem som kommer til å være der. Selvføgelig er jeg jo litt spent på hvem lærer jeg får, hvordan bøkene ser ut osv, men det er ikke høydepunktet i livet mitt.
booksaleJeg lurer på hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde gått på skole, eller totalt hatet skolen. Jeg mener, å absolutt ikke kunne fordra skolen fordi du hater de som er der og hater hva som venter deg der. Tenk foreksempel å bli mobbet. Jeg vet hvordan det er å ville droppe skolen fordi du krangler med vennene dine osv. Og det er ikke noen morsom følelse. 

Men nå gleder jeg meg litt til å begynne med blanke ark. I år skal alt bli annerledes. I år skal jeg få like gode karakterer som jeg pleide og jeg skal faktisk gjøre som jeg blir bedt om. Eller.. Jeg vil ihvertfall prøve.

Jeg vil så gjerne få igjen viljen og motet til å jobbe på skolen. Jeg lurer på om jeg rett og slett ikke har noe skolelyst igjen. Jeg tror det er fordi jeg har så lett for å gi opp når jeg ikke klarer ting, da tror jeg at jeg er dum og til slutt bare gir opp. Og jeg vil tro jeg ikke er den eneste som tenker de tankene, eller hva mener dere?

Jeg tror også det kan ha litt med nye lærere å gjøre. Man blir så trygg på de lærerne man har hatt så lenge, og alt annet er ukjent og man må starte på nytt. De gamle lærerne kjennte meg så godt på en måte, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg føler at lærerne på vidregående ikke tar del i livet ditt slik som lærerne på ungdomsskolen gjorde. De motiverer meg ikke like mye, og tar ikke like mye hensyn hvis man har private problemer som går utover skolearbeidet. Kanskje det bare er jeg som tenker sånn, eller er det flere som syns det?

Her skrev jeg kanskje litt personlig, men det var bare en ting jeg hadde veldig lyst til å dele med flere som kanskje føler det litt sånn nå rett før et helt år til med skole.

Ellers så må vi ihvertfall nyte ferien! Og nå er det jo under en måned igjen!

Klem fra Desiré

Sorg -

Jeg syns det er så rart hvordan livet kan forandre seg så fort.
En ting skjer som forandrer alt, du får livet slengt i trynet, og plutselig må du vokse opp i racerfart.
Tenk så mye som blir gjort når man skaper et liv, og det er inne i en mamma i hele 9 måneder for å vokse seg sterk og frisk. Og tenk, så tar det kun et nanosekund å gjøre slutt på det livet.
Man lever i flere år, kjemper for å leve et godt og tilfredsstillende liv, og så trenger du ikke engang å knipse med fingrene før det livet er borte. Dette hendte med noen som betydde veldig mye, ja kanskje alt for en jeg kjenner.

Jeg vil ikke fortelle hvem jeg snakker om, jeg vil bare skrive litt om hva jeg tenker rundt det.
Når dødsfall hender, begynner man å tenke. Uansett hvor godt man kjente de som måtte dra.

Mamma har alltid sagt "det er prisen for å elske", det å risikere å miste noen man er glad i, og jeg tror det kanskje er de klokeste ordene jeg noen gang har hørt. Å være glad i noen kommer ikke uten en pris, det er en risk vi tar, en sjanse vi tar. Man velger hvem man vil være glad i, og mister man dem, ja da vet man ikke hva man skal gjøre.  Da må vi huske tilbake på hvordan det var når de var her, uansett hvor urettferdig det er at de ble borte. Det eneste de vil, er et godt liv for de som sitter igjen her hjemme, og ikke leve i sorg og viten om hva som kunne ha vært. De vil vi skal ha det bra, og bære dem som et godt minne.

Jeg vet at det er kjempe lett for meg å ha meninger og synspunkt når noen har mistet noen de kanskje elsket høyere enn alt, og jeg vet hvordan det er å miste noen man er glad i, men den sorgen her som har hendt en jeg kjenner, den unner jeg ikke noen. Jeg vil bare fortelle dere litt hva jeg tenker når det gjelder å måtte gi slipp på noen man elsker, helt ufrivillig. De blir jo revet bort fra deg, uten at du kan si noen ting. Du kan ikke mene, ikke tenke på det, ikke si noe på det. Et liv får man aldri tilbake. Det tok mange år å bygge opp det livet, kun 1 sekund å ende det. Da må man tenke på det som ér, ikke det som kunne vært, eller kanskje skulle vært.

Er det ikke sprøtt? At det er så lett å dø når det noen ganger er så vanskelig å leve?
uten navn Dette er til de to som ble så brått revet bort. Dere vil aldi bli glemt. Og til deg som sitter igjen, alle vi i Holmestrand tenker på deg og din sorg. Du vet selv hvem du er.


Klem fra Desiré

Til alle friends or haters -

Som noen av dere som er innom bloggen min kanskje vet, er at dette ikke er den første bloggen min.
Jeg skrev en blogg i fjor høst som kanskje ikke passet seg helt, og dette resulterte i hatgruppe mot meg på facebook hvor de sendte innbydelser om å være med i gruppen til både søsteren min, flere familiemedlemmer og gode venner.

Jeg har lært av hendelsen, selvfølgelig. Men jeg mener også at mye av det som ble sagt om det var ufortjent mot meg.
Jeg vil bare rense lufta og si "JEG PRØVER IGJEN", og ser nå hvor mye dritt jeg får.
Jeg har også vokst en del det siste halvåret, og har egentlig sluttet å bry meg om hva andre syns om meg. Dette har kommet med hjelp fra min beste venninne, og min elskede kjæreste.

Nå skal ikke jeg brette ut mer av privatlivet, jeg lager denne bloggen for gøy! Jeg har lyst til å legge ut bilder av helgens morro, nye klær, fine sanger.. Ja, rett og slett ting jeg bryr meg om som jeg ønsker å dele.
Er det ikke derfor vi alle har blogg? For å dele opplevelser og gøyale ting med andre, ja kanskje tilogmed få noen du ikke engang kjenner til å smile på en grå dag.
Jeg håper at alle dere som kanskje ikke liker meg eller ikke kjenner meg tar tid av deres dyrebare timeplan og leser dette før dere sier stygge ting eller pirker på meg. Jeg mener rett og slett at de som syns bloggen min er fæl, kan lete helt øverst i hjørnet til høyre og bare KRYSSE BLOGGEN MIN UT.

Jeg vet også at det ble mye snakk om bloggen min i Holmestrand etter dette. Tilogmed av noen av mine næreste. 
Visste du forresten at ordet "Djevel" betyr "Baksnakker" ? Det er det nok ikke så mange som vet, men etter min egen og andres erfaring tror jeg nok at de to ordnene stemmer bra sammen.

Jeg vil bare ha det ut i luften at jeg blogger for gøy, jeg liker å skrive, og jeg kommer til å fortsette å skrive.
Og de det ikke passer for, uff så ille ;)

Takk for at du leste, og jeg mente ingenting vondt mot verken gruppeoppdretteren eller noen andre. Jeg ville bare bli ferdig med det fordi jeg syns ikke det var noe gøy, og jeg mener noe sånnt ikke burde bli gjort mot noen.

Husk, det er ingen som tvinger dere til å lese bloggen min. Det er frivillig.

Klem fra Desiré


Søndag -

Jass! Idag er det søndag, hehe. Hvordan er formen din idag?
Og hvorfor er alltid søndager helt like?
Jeg gjør ihvertfall det samme så og si hver søndag. Spiser usunn mat og drar på kino/ ser en film.
Det er jo en liten sjarm med søndager og. Det er den absolutt slappeste dagen i uken.
Og det er jo alltid gøy og prate om hvor gøy det  var dagen før, så da får bare fyllesyken gå sin gang! Man høster det man sår, er det ikke sånn det ordtaket er? :)

Ihvertfall så syns jeg søndager er skikkelig ålreite dager. Så nå gleder jeg meg egentlig bare til å dra ned til kjæresten min og bestille no mat fra China House eller Jafs. Spørs hvor sunn jeg føler for å være, hehe :)

58542411424550057715650057643576693137n1Apropos kjæresten min, jeg elsker deg Truls.

Du da, hva liker du å gjøre på en søndag?

Klem fra Desiré

Tatovering -

Tenkte jeg skulle lage et innlegg om det å ha tatovering!
Jeg har da en sommerfugltatovering jeg har tegnet selv på korsryggen, og vurderer nye.
180708Men jeg tenker også at det kanskje holder med én?
Syns du man tar vekk det feminine hvis man har flere enn én tatovering?
Hva er egentlig nok på ei jente, og hvor burde en jente absolutt aldri ta tatovering?

Jeg vil veldig gjerne høre hva dere syns!

Klem fra Desiré

På tide med forandring?

Og da tenker jeg faktisk på håret mitt, hehe.

Jeg er blitt så glad i det blonde håret, er så deilig om sommeren og det har på en måte blitt en del av meg, men i det siste har jeg tenkt litt på å forandre det.

Det er jo så slitt stakkars etter all denne blekingen, så lurer på om det skal få en pustepause og gå tilbake til sin naturlige farge.

Jeg kan jo vise litt bilder sånn at det blir lettere for dere å hjelpe meg i å finne ut om jeg skal gjøre noe eller ikke.

Fordi jeg elsker langt hår, og angrer som en hund på at jeg klipte meg i 8ende klasse, og all extensionsene har slitt ut både tupper og lengde. Så jeg tror jeg lar vær å pine håret mitt med enda mer keratin.

Hva syns dere? Jeg trenger egentlig forslag fordi jeg er ganske lost, det ender vel med at jeg beholder det blonde uansett, men er jo gøy med forslag:)

kort blondDette er da det jeg kaller "kort blond"
Det er sånn ca sånn jeg ser ut nå.  Så det vil si at jeg enten beholder det slik, og lar det gro og ut se hva som skjer... ELLER..

lang blondAt jeg setter på extensions og blir seende slik ut i et par måneder (med visshet om ødeleggelse av håret)... ELLER..

skulljAt jeg farger den lengden jeg har nå brunt slik at jeg naturlig venter på at det skal gro ut igjen og blir sunt og naturlig slik som før. (Nevermind the picture, fant ingen normale bilder fra da jeg var 14- 15 og litt, alle har vel gått igjennom fjortisstadiet vi alle skammer oss sånn over hehe)..  slik at det blir seende sånn ut (pil ned).

untitledEller jeg kan farge det mørkt og ta i extensions for å gjøre det langt med en gang. (Lengden syns ikke så godt, her som 10åring).

Nå har jeg jatta ivei om håret mitt, jaja.. Men til dere som faktisk interesserer dere for slikt; hadde satt stor pris på råd og forslag:)

Klem fra Desiré




Medina - kun for mig

Da begynner jeg så smått med å legge ut en liten sang jeg syns er ordentlig ålreit .

 

Fikk denne sangen av go'jentene som hadde vært i Danmark.

Mye av den gjelder nok for de fleste inne i mellom.

Bare å legge igjen en kommentar og fortelle hva du syns!

Hei hei :)

Her kommer det første blogginnlegget mitt !

Hei alle sammen, da har jeg bestemt meg for å lage en ny blogg.
Mest for tidsfordriv, og litt for gøy.

Håper dere liker bloggen min, og legger igjen en kommentar hvis det passer.

Enjoy

Les mer i arkivet » November 2009 » September 2009 » August 2009
hits